Søkeresultater

Maltmengden er avhengig av meskeeffektiviteten din, det er bare å bruke beercalc eller lignende program for å beregne ut i fra tidligere beregnet effektivitet. Hvis du ikke vet hvordan du gjør dette er nybegynnerseksjonen rett sted å poste etter at du har søkt litt. Fint om innleggene videre kan...

Den gjæren viste jeg ikke om, men det høres ut som ett naturlig valg. Ikke like god utgjæring som WLP-007, men det er kansje ikke så nøye når jeg uansett har tenkt å kjøre sekundærgjæring med brett.

Ja, det blir selvsagt "Burtonisering" av vannet, som i praksis blir omtrent den sammen vannjusteringen jeg bruker på annen IPA. Jeg skal lese og studere enda litt mer på dette temaet før jeg evt. setter i gang med å brygge. Er litt spent på hvordan dette vil bli, men det blir nok ganske langt...

Jeg har ganske mange oppskrifter, bland annet i Mitch Steele sin IPA bok. Det var ganske stor variasjon på dette ølet, og OG på 1070 er innafor i forhold til den historiske IPA bryggingen. Hvorfor mener du at det blir feil å bruke brett? Poenget mitt er å prøve å komme så nært opp til en orginal...

Er det noen her som har prøvd seg på å brygge historisk IPA ala Burton rundt 1850? Jeg har litt tanker om dette, og ser for meg noe slikt: - OG/FG rundt 1070/1008 - IBU 100+, rikelige mengder EKG - Ekstra lys Maris Otter malt, blir nok det nærmeste jeg kommer ekstra pale malt som ble brukt...

Fatingen tar en times tid, så hele prosessen med brygging, vasking og fating tar omtrent 6 timer.

Fiffig løsning, men jeg ville nok ha prøvd å finne noe med større kjøleribbe og vifte. I tillegg trenger du en stor strømforsyning og reservoartank. Ett kjøleskap blir nok enklere, men dette blir mer kompakt. I tillegg vil ett kjøleskap eller en fryser gi betydelig bedre kjøleeffekt. Du får nok...

Bruker ca. 5 timer fra jeg finner fram utstyret til ølet står til gjæring og utstyret er ferdig vasket. All grain og no sparge mesking.

Jeg har målt at det ligger igjen ca. 8dl i kjelen med en slik silbunn. Du kan forlenge røret som går ned under sila hvis du vil redusere svinnet mer.

Vanndunk i kjøleskap, spiralkjøler i gjæringskar og sirkulasjonspumpe styrt av en temperaturkontroller? Bør kunne fungere, men du vil få litt begrenset kjøleeffekt på grunn av dårlig varmeoverføring fra luft til vanndunken inne i kjøleskapet. Bedre å bruke en fryser og glykolsløyfe for å få...

Det går helt fint med vanlig baufilblad. Filtreringen skjer stort sett i selve maltsenga og ikke i slissene, så det har ikke noe å si. Hvis det var slissene som sto for filtreringen ville de gått tette med en gang. Anbefaler deg å lese kapittelet om dette i "How to brew" hvis du vil lære mer...

Hvis du også tar med varmeelementet er du på den sikre siden.

Du må selvsagt ha samme dimensjon på gjengene, ja. I VVS verden regnes dette som 1". Det har ikke direkte med diameteren på gjengene å gjøre, men innerdiameteren på vannrørene som dette skal brukes på eller noe slikt. Sikkert en rørlegger her som kan forklare det bedre.

Jeg har kjøpt rustfrie 1" muttere fra Kina på Aliexpress. Hvis du klarer det med messing så finner du mutrer du kan bruke på biltema.

Er det dette samme oppskrift som ølsettet? Er humlemengde og koketider korrekt? Er bitterheten på humlen korrekt? Beersmith beregner 10% ekstra bitterhet ved bruk av pellets. Hvor korrekt dette er vet ikke jeg, men jeg dropper i hvertfall denne korreksjonen og bruker standard Tinset beregning...

Du kan vel bare gå ut i fra at du ikke får full kontroll på bitterhet fra late hop, men det blir ikke helt feil hvis du har god kontroll på koketid og kjøletid. Du bør absolutt beregne bitterhet på sen humling, særlig med høyalfa humletyper. Har selv brygge IPA med all humle på 5 og 0 minutter...

Mener selvsagt FG:) Høyere mesketemperatur mer fyldigere smak og mer av sukkerartene som ikke lar seg gjære ut med ølgjær. Det gir ett fyldigere øl med mer restsødme. Lavere temperatur gir mer utgjærbart sukker, som gir bedre utgjæring med mindre restsødme og mindre fyldig smak. Som uerfaren...

Det er ett poeng å ikke ha for høy gjæringstemperatur på denne øltypen, ja. Hvis du ønsker å påvirke esterprofilen kan du fortsatt gjøre dette med å underpitche eller overpitche gjæren. For noen hveteøl er det anbefalt å pitche den flytende gjæren direkte uten starter for å få mer...

Jeg har gjæret hveteøl helt ut på 17 grader flere ganger (med WLP 300, 351 og 380) og det gir ingen diacetyl eller andre usmaker bortsett fra esterene som skal være der. Så det skal ikke være nødvendig å øke temperaturen. Har heller ikke sett at dette har vært anbefalt andre steder.

Bare la den stå på 19 grader. Hveteøl gjærer fint ut også på lavere temperaturer.