Søkeresultater

Og hadde du ikke hatt jordfeilbrytere, så ville nesten garantert sikringen gått om du hadde fått elektrisk kontakt mellom en fase og det jordede skapet. Så det er ikke slik at det er nytteløst å jorde skapet om du ikke har jordfeilbrytere. Men fordelen med jordfeilbryteren er at den også slår ut...

Du har kanskje sett det, men uenigheten har altså sin forklaring her: http://www.brewersfriend.com/yeast-pitch-rate-and-starter-calculator/#cells_per_gram Kort fortalt: Det ser ikke ut til å finnes noen samlet konsensus på celler per gram i tørrgjær. For å ta S-04 som eksempel, sier Fermentis...

Jeg tviler på at du får noe faktisk karamellisering verdt å snakke om, selv om jeg ikke vil utelukke det helt. Det er kun fruktose som har karamelliseringstemperatur på 110 grader, og det er det jo nesten ingenting av i vørter. Glukose har karamelliseringstemperatur på 160 grader mens maltose...

Vel, karamellisering er det ikke. Karamellisering er pyrolyse av sukker, og skjer på høyere temperaturer enn hva du oppnår i en kjele med kokende vørter (med mindre noe svir seg, som loebrygg nevner). Kanskje med unntak av antydning av karamellisering av små prosentandeler av den lille mengden...

Det blir vel strengt tatt ikke særlig større infeksjonsfare av å legge oppi et desinfisert hydrometer enn en desinfisert hevert..?

Sikkert bra. Så lenge hastigheten varierer slik du vil – altså at den ikke går fra null til maks på en halv millimeter vridning eller varierer ekstremt på starten, men nesten ingenting videre – så er det slik det skal være. Det som varierer mellom potmeterne er den totale motstanden og om...

Viftestyringer bruker praktisk talt alltid PWM, som jeg nevnte. Hvis den ikke lar deg skru hastigheten lavt nok – noe som i så fall er et problem med styringen din, og ikke PWM som sådan – kan du jo prøve å kun bruke et potmeter koblet som en variabel motstand, som de fleste hjemmelagde...

To ting det kan være: 1. Feltet fra magneten du har festet på vifta overlegges de interne magnetfeltene i viftemotorens viklinger på en ugunstig måte, slik at du mister mye kraft. Dette kan du løse ved for eksempel å lime en litt tykk metallskive mellom vifta og magneten, som vil rette feltet i...

For å ta åpningsspørsmålet først: Nei, du har nok ikke forstått det rett da, forutsatt at du med "flow" mener gjennomstrømning i volum per tid, og ikke for eksempel hastighet på væsken. Mye av det du sier er riktig. Men det dannes ikke noe vakuum som må fylles etter den trangere rørseksjonen...

Vørterøl eller Moss maltekstrakt er også alternativer.

Repeterbarhet er ikke nødvendigvis det samme som god kontroll. Med denne meskemetoden er du blant annet låst til betaglukan- og proteinraster, mesteparten utenfor optimal arbeidstemperatur gjennom den (tilnærmet) lineære temperaturstigningen, og du vil gjøre mye av forsukringen ved relativt lave...

Jeg ser ikke helt vitsen. Under meskingen er det hovedsakelig tre ting man kan sikte etter. Nedbryting av betaglukaner (hovedsakelig cellulose, også kjent som (1,4)betaglukan), nedbryting av proteiner og nedbryting av stivelse. Dette gjøres ved hjelp av kjente enzymer – henholdsvis betaglukanase...

Kok lenger eller tilsett spraymalt. Er dette allerede på gjæringskaret, så skal du kunne koke spraymalt i vann i tjue minutter, for så å kjøle ned og tilsette i karet. Jeg ville nok også prøvd å komme til bunns i hvorfor du fikk så lav OG. Du er sikker på at du målte ved 20 grader?

Hvert sukrosemolekyl blir omgjort til fire molekyler etanol (pluss CO2). Og molekylærvekten til etanol er 13,5% av molekylærvekten til sukrose. Det vil si at ett gram sukrose blir omgjort til 0,135*4 = 0,54 gram etanol. Men som Gustav påpeker regner vi normalt alkoholinnhold i volumprosent, ikke...

Jeg ser dessverre ikke at dette gir særlig mening. Mindre grums over i flaska, ja. Men dette grumset vil jo bunnfelle ved lave temperaturer uansett; gjør det ikke det, så ville det ikke bunnfelt under cold crashing heller. Om det bunnfeller i gjæringskaret eller i flaska skulle vel ikke ha noe å...

Fordypningsspørsmål 2: En eller annen gang mellom tapping og konsumering vil jo uansett ølet settes kaldt. Vil ikke det da si at cold crashing i gjæringskar heller medfører mindre bunnfall på flaske eller fat, mer enn det gjør ølet klarere?

Du tenker på "cold break". "Cold break" er utfelling av proteiner, tanniner og humlerester når nedkjøling av varm vørter etter koking går tilstrekkelig fort. Mens "cold crashing" er metoden som består av å kjøle ned ferdig gjæret øl før tapping for at gjær og noe proteiner skal bunnfelle og ikke...

Det kalles "cold crashing", og gjør at det bunnfelles mer proteiner og gjær, noe som kan gjøre ølet noe klarere. Hvor mye, hvor fort og hvor lenge du skal senke temperaturen ser det ikke ut til å finnes noen bred og solid konsensus om.

Det er nok målefeil eller omregningsfeil (for eksempel at temperaturen i måleglasset ikke var det du trodde det var når du leste av resultatet). Et hydrometer kan alltids være feil ved at lappen inni har flyttet seg, slik at man får en offset på måleresultatet fra hva det egentlig skal være –...

Så vidt jeg har forstått er "dry"-humling, eller tørrhumling, ikke det samme som å tilsette humle ved 0 min ("flame out") i kokeprosessen. Eller, sagt litt annerledes, humletilsetting ved 0 min er ikke tørrhumling. Tørrhumling er å tilsette humlen i gjæringskaret, og da helst etter...