Søkeresultater

Du kan få en god del vørter ut av 5 liter trub, om du tapper det over i et egna kar og lar det stå og bunnfelle seg i kjøleskap til neste dag. Er litt usikker på om jeg ville helle det oppi ølet, men du har jo i alle fall fin startervørter der - om du trenger det.

Ikke noe særlig, kanskje? Ser ikke spor av noen kräusenring (Gjærskummet - kräusen - avsetter en ring som er veldig tydelig når skummet legger seg mot slutten av gjæringa.) Hvor stor batch? Hvilken gjær? Hvor gammelt er "gammel"?

Weiherer pils er en klar favoritt her:). Men det er ikke så ofte jeg kommer i nærheten av et sted jeg kan få tak i den:(. Nordtysk favoritt? Flensburger, kanskje? Ellers? Alt har jo industripilssmak, og er sånn sett ikke noe jeg drikker om jeg har et valg. Men Peroni er ikke ille. Og Bernard er...

Helt mot slutten, når det er mer eller mindre helt dødt i gjærlåsen, lar jeg film og strikk sitte ei god stund. Det gjør jo inegn skade. Men så lenge det er noenlunde grei plopping i låsen - si noen ganger i minuttet - tar det ikke så lang tid før det er produsert nok trykk. Du bruker jo litt...

Veldig hyggelig å høre:).

Antakelig er det ikke veldig viktig hva du velger der. Det laveste meskevannsvolumet gir deg et forhold mellom meskevann og malt på 2,7 ltr/kg, og det er vel omtrent det som har vært lærebokfasiten. Men du skal ha en tjukkere mesk enn det før det får betydning for konverteringa av stivelsen - og...

Jøss, jeg blei mponert av pensjonisthønene som plukker bringebær. Som jeg pleier å si: Undervurder aldri en pensjonist:).

hmm - jeg har altså hatt to som er blitt stadig dårligere. Men jeg har brygga mye, da - og mye av det med oppdyrka gjær. Siste brygg var #614:).

Jeg prøvde å finne noe på det, og sida jeg ikke kunne finne noe - og aldri har hørt/lest at det skulle være et problem - tar jeg sjansen på å si at det ikke er et problem:). (Men jeg er åpen for kritikk når det gjelder det metodologiske her;).)

hehe - ja. (Men jeg henger meg ikke opp på hvordan folk skriver her på forumet. Det er hva de skriver som interesserer meg:).)

Hva slags rører har du?

Nei, den tanken har ikke slått (!) meg:).

Skal i løpet av ikke altfor lang tid nå teste en mix av New England og Windsor, og håper på det beste fra hver av dem. Det trur jeg kan bli bra.

Jeg synes det der var et veldig godt utvalg, med unntak for 05. Du går glipp av mye om du brygger engelske øl med den. Og der kan det være vrient å ikke bevege seg over i ferskgjær. Jeg bruker etter hvert mer tørrgjær, men jeg dyrker den som regel opp før bruk - sjøl om det betyr en del mer...

Det er det litt vrient å gi et enkelt svar på. Men et enkelt svar er "like lenge som det tar å komme nesten ned på FG". Da regner en inn den siste biten (ca. 2 poeng) av veien ned til FG som en del av modningsfasen. Men da er forutsetninga at du ikke lar temperaturen synke etter stormgjæringa...

Melkehvitt, ja - det kan passe. Men det er ikke glasspest.

Det der høres veldig lurt ut, ja. (Og kvaliteten på ølet ditt tyder jo på det:).)

Noe av det siste jeg ville gjort her i verden, er å komme nærmere flatbottomene mine (PET-plast) enn to meter med en drill, uansett hva som var montert på den:). Noen ganger er ringen av seig guffe etter gjæringa nifst seig, så jeg er ikke sikker på at den greia med de blå "klutene" ville tatt...

Ja - eller høyere - om du har lyst. Vi karbonerer jo flaskene i romstemperatur, også, uten å tenke særlig over det. Det er ikke skadelig. 16 grader er vel en slags minimumstemperatur for diacetylrasten.